Da jeg fylte seksti, kom alderen med en identitetskrise. Hvem er jeg nå, i et samfunn der det unge og fruktbare fortsatt løftes frem som idealet? Jeg kjente på frykten for å bli uinteressant, satt på sidelinjen, sakte falme. Men så oppdaget jeg kvinner som gikk foran, modigere, friere og mer levende enn jeg hadde forestilt meg. De så fremover der jeg så ned. Jeg ble nysgjerrig, og inspirert.

Jeg fant frem kameraet. Og pennen. Egne tanker, assosiasjoner og undring. Kameraet ble et verktøy for å åpne dører, lære, og utfordre mine egne forestillinger om alder og kvinnelighet. I full blomst er både en dokumentarisk reise og en personlig oppvåkning. En politisk og universell hyllest til den modne kvinnen, og en påminnelse om at livet ikke smalner, det folder seg ut.

I mitt arbeid møtes struktur og intuisjon. Jeg planlegger, forbereder, bygger tillit, og så gir jeg rom for det uventede. Samspillet mellom mennesker oppstår i både ord og stillhet. I blikk, pust, avstand og nærhet. Fotografi lar meg fange øyeblikk som ellers ville forsvunnet, og teksten åpner et nytt rom rundt dem. Noen ganger kommer bildet først, noen ganger ordene. Begge deler er kompasset mitt. Når arbeidet flyter, glemmer jeg meg selv. Jeg kjenner en boblende glede, en barnslig nysgjerrighet, den samme følelsen som da jeg lagde bøker og kollasjer på barneskolen.

Jeg jobber for å vise frem kvinner som lever sterkt, modig og fargerikt, og samtidig minner jeg meg selv på at jeg også er en av dem. Prosjektet mitt er ikke en avslutning, men en åpning. Et rom for å ta plass. For å si: jeg blomstrer fortsatt.

Jeg fotograferer fordi det gir meg glede og utfordring, både teknisk og tematisk. Jeg arbeider digitalt, i manuell modus og helst i naturlig lys, med søkelys på komposisjon, farge og presens i øyeblikket. Etterbehandling bruker jeg med varsomhet, kun når det understreker intensjonen og forsterker uttrykket. Gjennom arbeid og utdanning har jeg alltid hatt et sterkt engasjement for kvinners liv, nasjonalt og globalt, og i dette prosjektet retter jeg blikket mot norske kvinner i moden alder. Kvinner som er kule, vakre, morsomme og kraftfulle. Kvinner som fortsatt vil bli lyttet til, som nekter å bli usynlige, og som ser årene etter overgangsalderen som en ny mulighet for erfaring, eventyr og styrke.

Dette prosjektet er mitt bidrag til å vise at kvinnelig modenhet ikke er en avslutning — men en ny fase av frihet, dypere selverkjennelse og uredd livsglede. Et oppriktig ønske om å la flere stemmer, flere rynker, flere blikk og flere år få skinne.